mai 03

Hvor mye påvirker temperatur og småkjøring bilenes utslipp?


Eksempel på måleutstyr fra leverandør foto via Statens vegvesen
/ AVL Journey




Det har Statens vegvesen, TØI og finske vegmyndigheter testet ut. Resultatene blir benyttet i et internasjonalt miljø- og klimaarbeid i regi av EU opplyser Statens vegvesen i en melding:

Utslipp fra veitransport utgjør 17 prosent av de farlige klimagassene. Et endret klima kan gi uopprettelige skader og konsekvenser for livet på jorda. Men også i et kortsiktig perspektiv og i nærmiljøet er utslippene fra veitrafikken skadelige for helsa. EU har derfor satt strenge krav til slike utslipp og alle nye biler må gjennom et strengt testprogram før de kan typegodkjennes.


I utgangspunktet foregikk slik testing av utslipp i et laboratorium med en temperatur på rundt 23 grader. Dette er langt fra virkeligheten, både her i Norge og i Norden, der vi har langt mer vekslende temperaturer og mye kulde. Hva skjer med utslippene under slike forhold? Hypotesen har vært at laboratorieresulatene fra EU ikke viser kjøretøyenes reelle utslipp.


Kulde, korte turer og køkjøring er verst

Fra 2014 var derfor Statens vegvesen med i et forskningsprosjekt, kalt EMIROAD, sammen med Transportøkonomisk Institutt (TØI) og finske kollegaer. Prosjektet og oppfølgingen av det ble avsluttet i fjor.


– I prosjektet testet vi hva som skjer med eksosen under kjølige forhold, på korte turer og ved køkjøring. Og som de fleste av oss forventet var resultatet at både utslipp av NOx og CO2 er adskillig større under disse forholdene. Det gjelder for alle typer biler; personbiler, tunge kjøretøy og hybridbiler. Utslippene er langt over kravene i EU, sier Sigve J. Aasebø i Statens vegvesen.
Alle biler som går på fossil energi forurenser mest på korte turer, og spesielt når det er kaldt. Dette kommer av at motor og renseanlegg må bli varmt før renseanlegget fungerer optimalt.


– Å starte bilen, la den stå og gå på tomgang, og å kjøre de første to kilometerne forurenser aller mest. Småkjøring og køkjøring om vinteren gir høye utslipp som er svært uheldig for helsa, fortsetter Aasebø.


Strenge krav

Statens vegvesen er nå med i Advisory Group for Vehicle Emission Systems (AGVES) som organiseres av EU kommisjonen. Der blir nye Euro 7-krav diskutert.


– Vi ser på hvordan strengere krav kan redusere utslippene og bedre helsa. Et eksempel er at alle biler har et renseanlegg som filtrerer bort mange av de farligste stoffene i eksosen. I et av EU-prosjektene har det blitt dokumentert at doble renseanlegg på kjøretøyene vil bidra til å få ned utslippene betraktelig. Også varmeanlegg på renseanlegget kan få utslippene vesentlig ned, men dette blir det opp til bilprodusentene å følge opp, sier Aasebø.


Aasebø forteller også at nye reguleringer har ført til at kjøretøyene ikke bare skal klare en laboratorietest i 23 grader når de er nye. De må i tillegg også kunne testes på vegen, under de fleste forhold, og at utslippene under slike forhold ikke skal bli for høye. Til denne testen er det utviklet nye måleapparater som festes bakpå bilen.


I tillegg til å stille strengere krav til utslipp fra biler, er det også viktig å håndheve eksisterende lovgivning. Og også på dette området har Statens vegvesen en viktig rolle.


– Noen av oppgavene våre på dette området er å implementere regelverket i Norge og å kontrollere at bilene ikke slipper ut eksos utover hva som er kravene i EU. På EU-kontrollen, som alle kjøretøy må gjennom, blir utslippsnivået også kontrollert, sier Aasebø.


Statens vegvesen rapporterer til EU

EU har innført strenge utslippskrav til bilprodusentene. Det er blant annet krav til gjennomsnittlig utslipp av CO2 per solgte kjøretøy, og produsenter som ikke oppfyller kravene risikerer store bøter. Dette er grunnen til at stadig flere produsenter får elbiler og ladbare hybridbiler i sortimentet. I Norge følger Statens vegvesen opp bilbransjen og rapporterer solgte nybiler og hvilke utslipp disse har til EU.


– Skal vi nå målene om å kutte klimagassene med 50-55 prosent innen 2030, må så mange som mulig trekke i samme retning. Vi i Vegvesenet er opptatt av å være med å bidra og finne løsninger der det er mulig, avslutter Aasebø.


Fakta om NOx og CO2

Nitrogenoksid (NOx)

Nitrogenoksid (NOx) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med herandre under forbrenning ved høye temperaturer, i hovedsak forbrenning av drivstoff som olje, diesel, gass og organisk materiale. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. NOx er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. NOx-utslipp bidrar til sur nedbør og dannelse av bakkenær ozon som kan skade økosystemer, dyre- og planteliv.


Karbondioksid (CO2)

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse som er viktig for klimaet på jorden og for grønne planter.
Ved romtemperatur er karbondioksid en fargeløs gass med svak syrlig lukt og smak. Under -57 grader cecsius kondenserer gassen til en væske som ved -78 grader celsius fryser til et fast stoff, kalt tørris.
Karbondioksid dannes ved forbrenning i kroppen til mennesker og dyr, og ved andre forbrenningsprosesser.