juni 25

Oslofjorden gror igjen

Foto illust


Oppvekstområder for fisk og smådyr i Oslofjorden blir borte, viser ny kartlegging. Kraftige miljøtiltak må til for å få ålegras og sukkertare tilbake beskriver Miljødirektoratet i en artikkel:


På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (Niva) kartlagt viktige naturtyper i Oslofjorden. Noen eksempler på slike marine samfunn er ålegrasenger og sukkertareskog.



– Den nye kartleggingen er urovekkende. Resultatene viser en tydelig negativ utvikling i Oslofjorden. Det er derfor viktig med nye tiltak, slik at fjorden ikke gror igjen sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.


Bløtbunnsområder ødelegges ikke

Det er mange negative resultater for Oslofjorden, men en god nyhet er utviklingen for bløtbunnsområder i Indre Oslofjord.


Ingen av 133 tidligere kartlagte bløtbunnsområder i strandsonen har blitt redusert som følge av utbygging, utfylling eller mudring. Disse områdene er hjem for et stort antall arter og er viktige beiteområder for fugl og fisk.


Oppvekstområdene blir borte

Sjøgress og alger danner tette enger og skoger på sjøbunnen. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for en rekke marine dyr og planter.


Undersøkelsene viser en ytterligere forverring i Oslofjorden. Når sukkertareskogen forsvinner, blir også oppvekst- og leveområdet for mange andre arter borte. Dette kan være en viktig årsak til at det blir færre kysttorsk i Oslofjorden.


På lengre sikt er det fare for at ytterligere økte temperaturer og økt avrenning fra land, som igjen øker nivået av næringssalter og mengde partikler i sjøen, forsterker den negative utviklingen.


– Kartlegging av marin natur hjelper oss å forstå sammenhengen mellom arter, naturtyper og miljøforholdene langs kysten. Og til å velge de riktige tiltakene for å gjøre miljøtilstanden i Oslofjorden bedre, sier miljødirektør Ellen Hambro.


Dette gjøres

Regjeringen vedtok en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden 30 mars i år, etter forslag fra Miljødirektoratet og andre etater.


Planen skisserer en rekke miljøtiltak for å redusere utslippene. Det framgår at den største påvirkningen på fjorden er knytta til overgjødsling (eutrofi), som i all hovedsak skyldes landbruksavrenning og avløp fra husholdningene.


Det er også sendt ut nye planer for vannforvaltning på høring, med konkrete tiltak som skal gjennomføres de neste seks årene for å oppnå god miljøtilstand i Oslofjorden.


Regjeringen nye tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer inneholder tiltak mot fremmede arter i Norge. Miljødirektoratet følger opp dette.


God kunnskap om naturmangfoldet er en grunnleggende faktor for å kunne ta vare på miljøet og sikre en bærekraftig utvikling.




aktuell link | Miljødirektoratet | les mer