august 12

Uholdbart store sprik i kommunenes satsing på barn og unge


Kommuneanalysen viser økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år. Datagrunnlaget er tall fra 2020 som kommunene selv har rapportert inn til SSB. Foto via UNICEF


Det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. Kommuneanalysen 2021 fra UNICEF Norge viser at et flertall kommuner med innbyggertall under 10.000 gir gode tjenestetilbud for barn og unge i sektorene helse og barnevern.

Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud opplyser UNICEF i en melding:



I 2020 brukte i snitt hver kommune 30 prosent av sitt totale budsjett på barn og unge fordelt på de fem sektorene. Dette tilsvarer et gjennomsnittsbeløp på kroner 140.934 per barn.



– Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det er uholdbart, og kan få store konsekvenser for barn og unges videre liv. Kommunene skal fungere som er sikkerhetsnett, og prioriteringene må reflektere forpliktelsene barnekonvensjonen pålegger dem, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, i UNICEF Norge.



Mens hele 84 kommuner har overholdt den lovpålagte fristen for å undersøke og følge opp bekymringsmeldinger fra barnevernet innen tre måneder i alle saker, er det 10 kommuner som bare har greid dette i 50 prosent av sakene.




Bryter barnerettighetene

Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge Barnekonvensjonen. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene.

– Vi mener at barn i større grad må prioriteres i kommunebudsjettene. Som samfunn kan vi ikke akseptere at bostedsadressen avgjør barns utvikling og tilgang til lovpålagte tjenester. Ulikhetene får enorme konsekvenser for barns videre liv, sier Kristin Oudmayer i UNICEF Norge.

Hun er likevel glad for å se at så mange kommuner, inkludert flere store byer, har prioritert behandlingsfristen i barnevernssaker i 2020. Dette kan indikere at flere kommuner har vært særlig årvåkne i en tid der samfunnet har vært stengt ned.


Topp 10

Åtte av de ti kommunene på Topp 10-lista har et innbyggertall på under 10.000. Kommunene har en gjennomsnittlig totalscore for de fem sektorene på 3,88. Landssnittet er 2,77.


Felles for Topp 10-kommunene er en gjennomgående stabil prioritering av barn og unge i de fem sektorene. Flertallet harhøye bundne kostnader, med relativt høye frie disponible inntekter. Tre av de fire øverste plassene innehas av kommuner fra Vestfold og Telemark. Aller best scorer Topp 10-kommunene på kultur- og helsetjenester.



Pandemiåret 2020

Det er sjuende året Kommuneanalysen gis ut av UNICEF Norge. Kommunesammenslåingene gjør at årets analyse ikke direkte kan sammenlignes med rapporten for 2020.

Det må tas i betraktning at kulturtilbud for barn og unge har variert sterkt mellom kommunene i 2020 på grunn av pandemien og ulikt regelverk for nedstenging.

Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt. Kristin Oudmayer frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner.


– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig, sier hun.


– Kommuneanalysen ikke er ment å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde, sier Kristin Oudmayer.

Kommunenes statistikk er dynamisk. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden vi har jobbet med analysen (juni – august 2021). UNICEF Norge hentet ut siste tabell for statistikk 9. juli 2021.

—-

kommuneanalyse 2021