oktober 11

Vil gi bedre hjelp til gjeldsofre


Gjeldsordningsloven er et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe folk ut av alvorlige gjeldsproblemer. For å gjøre ordningen bedre og mer effektiv, foreslår regjeringen flere endringer.

Forslagene sendes nå ut på høring.

– Å slite med økonomien kan få store konsekvenser. I verste fall må familier gå fra hus og hjem, samliv går i oppløsning og barn vokser opp i utrygghet. Personer med alvorlige gjeldsproblemer kan søke om gjeldsordning, men ofte kan det ta lang tid å få på plass en gjeldsordning. Det vil vi nå endre på, sier forbrukerminister Olaug Bollestad i en melding:


En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden sin i en avgrenset periode, som regel fem år, mot å få slettet restgjelden. Ordningen omfatter alle typer gjeld, også til det offentlige, og man kan som hovedregel bare benytte ordningen én gang i løpet av livet.


Hovedformålet med de endringene i gjeldsordningsloven som nå sendes på høring er å skape en mer effektiv prosess, slik at de som oppfyller lovens vilkår på en enklere og raskere måte skal kunne komme frem til en gjeldsordning. Et av forslagene er derfor at skyldnere ikke lenger skal behøve å oppsøke Nav før det søkes om gjeldsordning.


Det foreslås også at det skal bli enklere å endre gjeldsordningen mens den løper, og at personer med gjeldsordning skal få tettere oppfølging, slik at flere fullfører ordningen og heller ikke havner i nye gjeldsproblemer senere.


For å lette gjennomføringen av en gjeldsordning for barnefamilier, foreslås dessuten en ny ungdomssats med høyere barnetillegg for de eldste barna.


I dag har nærmere 30.000 nordmenn forbruksgjeld på nesten 1 million kroner i snitt. Over 7 prosent av befolkningen er registrert som dårlige betalere. Den siste tiden har det også vært en sterk økning i mislighold på av forbrukslån.



– Dette er bekymringsfullt, og viser hvorfor det er viktig å ha en god og effektiv gjeldsordning som kan hjelpe de enkeltpersonene og familiene som står i svært alvorlige gjeldsproblemer, sier Bollestad.
Saksmengden har ligget stabilt på i overkant av 2 000 gjeldsordninger årlig. I 2019 kom det i stand 1 894 gjeldsordninger, mens antallet var en god del høyere i 2020 med ca. 2 500 gjeldsordninger.


Høringsfristen for endringsforslagene er 10. januar 2022.