november 24

333 nye arter inn på rødlista: – En varslet katastrofe


Foto via WWF Verdens naturfond. Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.


1 av 5 arter i Norge står i fare for å dø ut. – Dette er et faresignal som bør få både politikere og ansvarlige myndigheter til å ta umiddelbare grep, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur i en melding.



Villaks,hummer, gråmåke,pinnsvin og nordflaggermuser er blant artene som går inn på Artsdatabankens listeover truede arter siden forrige vurdering i 2015. Det er nå 4957 arter inne på rødlista, av nær 24000 vurderte arter. Blant disse er 2752 oppført som truet.


– Vi befinner oss i en akutt naturkrise. Det blir stadig færre arter og færre antall individer av hver art, i takt med vårt økende overforbruk av naturen. Siden 1970 har vi vært vitne til en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent av verdens dyrebestander, og FNs naturpanel har tidligere advartat én million arter står i fare for å dø ut. Dette er en varslet katastrofe, sier Karoline Andaur.



Nedgang for norsk ansvarsart

Også villrein går for første gang inn på rødlista i 2021, som “nær truet”, på grunn av nedgang i bestanden. Nedgangenskyldes hovedsakelig nedskyting etter utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Villreinen påvirkes også negativt av klimaendringer, arealendringer og oppsplitting av leveområder som følge av menneskelige inngrep.


–Den norske bestanden er på litt over 20 000 dyr.Det aller meste av villreinen i Europa finnes i Norge, derfor har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten, sier Andaur. Fortsatt er arealendringer den største årsaken til at arter i Norge sliter med å holde seg på et levedyktig nivå, men også klimaendringer utgjør en betydelig negativ påvirkning.



Egen “Parisavtale” for naturen

Til våren skal verdens ledere møtes i Kunming, Kina, for å ferdigstille en ny global naturavtale, med felles bindende miljømål, for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturgoder. Alle medlemsland er forpliktet til å følge opp målene og vise hva de gjør for å nå dem.



– Naturavtalen er svært viktig, men det er to viktige forutsetninger for å lykkes. Norske myndigheter må stå på i forhandlingene fram til og under møtetfor å sikre at avtalen blir sterk og ambisiøs nok. Deretter må forpliktelsene følges opp skikkelig her hjemme. Og det må gjøres på en langt bedre måte enn de forrige miljømålene som ble vedtatt i 2010, der Norge ikke nådde noen av de 20 målene vi forpliktet oss til. Kun da kan vi stanse naturkrisen, sierAndaur.


Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond understreker at norske myndigheter må jobbe for at avtalen skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur, og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk på,til beste for både mennesker og natur.


Målrettede tiltak nytter

Etter å nesten ha vært utryddet tidlig på 1900-tallet på grunn fangst, har fjellreven nå gått fra kritisk truet til “bare” sterkt truet etter mange års målrettet arbeid fra myndighetene.


– Dette viser at vi kan bedre situasjonen for truede og sårbare arter hvis vi setter inn skikkelige og tilstrekkelige tiltak. Å bevare naturmangfoldet og avverge naturkrisa er ikke en særinteresse, det angår oss alle. Det handler om vårt eget livsgrunnlagog livsgrunnlaget tilfremtidige generasjoner.