april 04

Ny app skal gi færre forsinkede tog


– Vi har et smidig utviklingsarbeid, der behovene spilles inn til oss på IKT. Vi utvikler både design og løsning i samarbeid med våre ulike avdelinger som har behov, sier IKT-ansvarlig for utviklingen, Kristine Tveit. Foto: Marianne Henriksen, Bane NOR



Venter du ofte på toget? Nå skal en app varsle om behov for reparasjoner, deler som slites ned og elektronikk som skranter. Dermed kan feilene rettes – før de gir forsinkelser og stans i trafikken opplyser Bane Nor i en melding:





Den nye appen testes nå ut over store deler av landet, men med ekstra trykk på «versting-strekningen» Oslo S – Bestum (nær Lysaker). Dette er en liten del av landets 4200 kilometer med jernbane, som mange steder er gammel og trenger vedlikehold.


Passasjerene skal høste gevinsten

Bane NOR satser på flere moderniseringsprosjekter, med færre forsinkelser og innstilte avganger som mål. Sporovervåkingsappen er en del av denne satsningen, og utvikles av Bane NORs eget IKT-miljø, ledet av Kristine Tveit. -Da vi erfarte at «hyllevare-systemene» ikke tilfredsstilte våre behov, satte vi i gang med å utvikle et eget sporovervåkingssystem. Det er nå blitt til en sporovervåkingsapp, forteller Tveit. – Appen er i bruk, og utvikles stadig for å overvåke større deler av jernbanen. Dette vil komme de reisende til gode, sier konserndirektør Sverre Kjenne, i Bane NOR. Det som skjer i praksis, er at sensorer gir alarmer og varsler om begynnende feil. Her kan man se hvilke komponenter som må byttes ut eller repareres.


Testes på strekningen som rammer flest

– Feil mellom Oslo S og Bestum forplanter seg til store deler av Østlandet. Derfor startet vi på nyåret et pilotprosjekt der vi tester ut systematisk datadrevet vedlikehold (SDV) akkurat her. I dette område går det flest tog som påvirker trafikkflyten i størst mulig grad. Kan vi forebygge feil her, betyr det mye for mange. Her ser vi tydelig effekten av å endre måten vi planlegger og utfører vedlikeholdet av jernbanen på, sier Kjenne. Togpassasjerer som reiser fra Oslo S og sørover, kjenner godt til at feil ved Skøyen eller Oslo S betyr forsinkelser. Derfor tas det nå i bruk mer ny sensorteknologi i området Oslo S – Bestum, eller der Skøyen blir til Lysaker.

Teknologien retter seg spesielt mot feil på drivmaskiner, jordfeil og sporfeltfeil. For de største feilene du som togpassasjer merker, er nettopp disse. Dette er feil som av ulike årsaker gir togfører rødt lys. Det forklares gjerne som signalfeil eller feil på sporveksler. Sikringsanlegget er konstruert slik at det ikke skal kunne gi grønt lys for tog dersom det er en jordfeil i anlegget. Dette er på grunn av sikkerheten fordi det skal være trygt å kjøre tog.


Presisjon med ny teknologi

Systematisk datadrevet vedlikehold (SDV) handler om at sensorteknologi varsler med alarmer i en app, som i sin tur fører til en arbeidsordre til fagfolk på vakt. Det handler også om systematisk arbeid med sensoralarmer, og i å bruke data til å løse vedlikeholdet enda mer presist og effektivt. Følsomheten til alarmsystemet, slik at det varsler mer presist blir justert, i tillegg til at flere fagfolk er på vakt. De har kunnskap og kapasitet til å rette feil raskt når de mottar en arbeidsordre.


– Vi har lenge overvåket sporfelt og sporveksler ved hjelp av sensorer. I akkurat dette området holder vi i tillegg på å montere sensorovervåking som også forteller om jordfeil. Med denne type overvåking vil det bli lettere å snevre inn kilden til jordfeil. Dermed kan vi få rettet opp jordfeil før de fører til togstans, og hindre forsinkelser videre i jernbanenettet på Østlandet, forklarer Kjenne. Målet videre er å automatisere arbeidsordrene. Det vil også ha betydning for feilrettingstiden.


Fornyelser og sensorer mot forsinkelser

– Ved å vite hvor en jordfeil har oppstått vil jordfeil få mindre forsinkende effekt enn det ellers ville ha gjort. Vi har hatt færre store jordfeil, det skyldes kombinasjonen av fornyelsen vi har gjort i sporene, og måten vi nå jobber på knyttet til datainnsamlingen. Vi har jobbet veldig strukturert med kildene vi fant til feil på Skøyen, og hvordan de påvirker andre deler av infrastrukturen. Slik kunne vi legge en fornyelsesplan som reduserte feilene her. Når vi ser effekten i akkurat dette området, og får hele det datadrevne vedlikeholdssystemet operativt, ruller vi det ut i andre deler av landet, sier Kjenne. Målet hans er klart; vedlikeholdet av jernbanen skal flyttes fra å jobbe tidsbasert til tilstandsbasert.


– Nå jobber vi med å kvalitetssikre og måle effekter, men vi ser allerede at vi er i ferd med å endre hvordan vi planlegger og utfører vedlikeholdet av jernbanen. At dette er fremtidens vedlikehold, er jeg ikke i tvil om. Dette har jeg stor tro på, sier Kjenne.


Vedlikehold er maraton – ikke en sprint

Bane NOR jobber med store moderniseringsprosjekter som skal bidra til en opprusting av jernbanen. Noen tiltak går over mange år; som den omfattende utbyggingen av et nytt digitalt signalsystem i hele landet. Annet kan tas i bruk nå, som Sporovervåkingsappen. Felles for utviklingsprosjektene er at de skal bidra til en mer punktlig jernbane, med færre forsinkelser og innstilte togavganger. – Vi satser på en kombinasjon av flere tiltak som sørger for at togene går i rute. Prosjektene vi er i gang med vil sakte, men sikkert, gi passasjerene et bedre togtilbud, sier konserndirektøren. Med det understreker han at arbeidet med vedlikehold, modernisering og styrking av jernbanen ikke er en sprintdistanse, men en maraton. – Det finnes ikke enkle, raske løsninger. All infrastruktur må vedlikeholdes. Slik er det også med jernbanen. Til det trenger vi penger, tid, smarte løsninger og stor arbeidsinnsats, sier Kjenne.